21. aug, 2017

Naturen vår og helsen din

THE NATURE FIX
Why Nature Makes Us Happier, Healthier, and More Creative

Florence Williams
W.W. Norton & Company

Mange av oss sender ‘tweets’ fra sykkel- eller skiturene våre fra Nordmarka eller andre naturskjønne områder. Jeg gjør det i alle fall. Og jeg legger ut bilder av naturen med stor N, kanskje med sykkelen eller skituppene med. Og jeg skryter av at dette er gratis, dette gjør oss lykkelige, dette er helse og det er grønn resept i praksis. Jeg tror på det jeg selv skriver. Nå leser jeg at jeg har hatt rett, hele tiden.

Noen ganger kommer du over bøker som du skjønner kan endre måten vi ser verden på.  Budskapet de målbærer føles riktig for deg som leser, selvsagt fordi det bekrefter dine egne meninger og interesser. Det interessante blir derfor om de påstandene som fremmes kan sannsynliggjøres og etterprøves. Boken The Nature Fix. Why nature makes us happier, healthier, and more creative forteller Florence Williams oss nå det mange av oss tror vi vet: Å være ute i naturen gjør oss, og våre samfunn, godt.

Naturen, kulturens hjem

Dette er ikke nytt. Allerede i 1984 skrev sosialbiologen Edward O. Wilson boken Biophilia. Her fremmer han tesen om at mennesket har en hang til alt levende og til naturen, fordi vi kommer fra den.  Andre har hatt et filosofisk vinkling på naturen, som vår egen dypøkolog, Arne Næss, som i skrift og i praksis var opptatt av å gå inn i naturen, ikke ut i den. Hans venn, friluftsmannen Nils Faarlund, snakket om naturen som kulturens hjem.  Går vi enda lenger tilbake i tid, er naturens store talsmann Henry D. Thoreau, kjent for sitt år alene i amerikansk villmark, som avfødte boken Walden.

Florence Williams siterer Thoreau og andre, men hva skiller henne fra sine forgjengere? Først og fremst at hun vil formidle vitenskap. Hun allierer seg derfor med vitenskapsmiljøer. Wilsons biophila-hypotese har forblitt en interessant hypotese. Men nå begynner vi etter hvert å få en del studier og tidsserier som understøtter hypotesen. Med ny medisinsk teknologi er det lettere enn før å måle hva syns- lyd- og luktinntrykk gjør med oss. Det er også større interesse for temaet i en tiltagende urban verden. Forskningen er med andre ord internasjonal, og resultater fra ulike land og kulturer underbygger det allmenne i hypotesen.

Forfatteren nøyer seg derfor ikke bare med sekundære og amerikanske kilder, men drar rundt i verden på jakt etter forskerne som ligger lengst fremme i feltet. Hun tar blodprøver og hun drar på tur med elektroder festet til hodet og blir del av pågående eksperiment. Turen tar henne til Asia, Europa og eget kontinent.

Økt konsentrasjon, mer mindfulness

Forfatteren er ute i de store sypress-skogene i Sør-Korea og får innblikk i helbredelsesprogram for data- og mobilavhengige barn og unge. Hun måler hvordan lukt påvirker psyken, og det samme gjelder for lyd. I Skottland blir hun med når økoterapi tilbys psykisk syke, og i Vest-Virginia ser hun hvordan friluftsliv er viktig for barn med ADHD. I korte og morsomme kapitler viser forfatteren hvordan nærmere tilknytning til naturen er mye viktigere for vår evne til konsentrasjon og generell mindfulness enn vi tror, og at selv små mengder eksponering til det grønne forbedrer kreativitet og påvirker humør.

Kapitelet som tar for seg lydforurensing er tankevekkende. Vi responderer positivt på lyden av vind, vann og fugler. Mye av støyen rundt oss i hverdagen, derimot, stresser systemene våre mer enn vi forstår.  Men mest overraskende var innsikten jeg fikk i viktigheten av luktesansen vår. Aerosoler i eviggrønne skoger virker som mildt beroligende, samtidig som de stimulerer pusten. Å puste inn nitrogenoksyder i bytrafikken, derimot, er ren gift.

Norske friluftstradisjoner

Bare synet av vakker natur, en innsjø eller et fjell, skaper alfabølger i hjernen, og det virker beroligende på oss. Dag O. Hessen skrev i boken Natur – Hva skal vi med den (Gyldendal 2008) at St. Olavs Hospital høsten 2007 ble tildelt Norsk Forms hederspris, da hele 20 prosent av sykehusområdet ble avsatt til grøntareal, for potensielle helseeffekter. En studie av 166 postoperative hjertepasienter fra universitetssykehuset i Uppsala viste at de som fikk se naturbilder av vann satt opp mot abstrakte bilder, reagerte negativt på de sistnevnte, men med redusert blodtrykk og redusert behov for medisin ved naturbildene.

Williams reiser til Finland og finner forskning som viser at bare 5 timer ute i naturen i måneden vil ha positiv virkning på oss. Hun kunne like godt ha kommet til Norge, et land hvor mange fortsatt holder søndagsturen for hellig. I tillegg har vi ledende landskapsforskere som hevder at natur i byer bedrer folks moral. Erfaringer fra planteparseller på Grønland i Oslo viser at aktive grøntområder skaper nye møteplasser og roer sosiale spenninger.

Thoreau inn i hverdagen vår

Mennesket er født til å gå, og både kropp og sinn er tjent med den eksersisen fotturen gir, mener allerede omtalte Thoreau. I år har Pax Forlag markert Thoreau-jubileet med utgivelsen Til Naturen, om å gå og vandre. Her skriver han at han vil at vi skal stemme vårt sinn etter naturen, og lære å se det store i det lille og skjønnheten i den rekreerende naturen.  «Jeg ønsker å legge inn et godt ord for naturen, for det gjennomført frie og ville i kontrast til en frihet og kultur som er rent borgerlig – jeg vil betrakte mennesket mer som en innbygger i naturen, eller som ett med den, enn som et medlem av samfunnet.»

Det er igjen tid for mer «vandring», i alle kanaler. Serier som Der ingen skulle tru at nokon kunne bu er nasjonaleiendom. Hurtigruta og (det svært saktegående) NSB har blitt internasjonale TV-suksesser. Romaner, som Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (Gyldendal 2011), av Thomas Espedal, får mye oppmerksomhet. Filmer som Grizzly Man (2005), Into the Wild (2007) og Mot naturen (2014) tar opp eksistensielle spørsmål, som kanskje er ekstreme, men de tangerer likevel Thoreaus univers og utfordrer oss.

Med Williams’ bok har vi nå fått vitenskapen på banen, og naturen har fått en viktig alliert. Men Williams er realistisk og ergo også opptatt av nærmiljøet vårt, parker og grøntområder. På den måten er hun en forfatter som også byplanleggere vil ha glede av å lese. Det kan være viktig i et land som vårt, hvor de store byene våre vokser raskt og hvor utbyggerinteresser raskt kan ødelegge grønne gleder. The Nature Fix er derfor en bok både for friluftelskere, søndagsturentusiaster, urbanister og politikere. Ikke minst helsepolitikere.

Publisert første gang i Ny Tid, 13.07.2017